Utviklingen av presse, film, radio og fjernsyn I norge tid presse film og kino


download 108.75 Kb.
jenengUtviklingen av presse, film, radio og fjernsyn I norge tid presse film og kino
Kaca1/2
KoleksiDokumen
g.kabeh-ngerti.com > Astronomi > Dokumen
  1   2




Helge Østbye, Mediepolitikk


  1. Et utgangspunkt : Norsk mediepolitikk i miniformat



UTVIKLINGEN AV PRESSE, FILM, RADIO OG FJERNSYN I NORGE




TID PRESSE FILM OG KINO


- 1900 De første avisene etableres i 1760-åra. Ingen nasjonal filmproduksjon,

Sterk vekst 1850 – 1900. Men noen få forestillinger like

Privateid dagspresse. Før århundreskiftet.

Sterk partitilknytning fra tidlig på

1800-tallet : Høyre- og venstrepressen

etablert.
1900- Siste fase med betydelig Sterk vekst i publikum.

  1. etablering av nye aviser. En viss nasjonal produksjon.

Mange av disse ble startet Film bare som underholdning.

Av Arbeiderpartiet og 1913 : Kinoloven etablerte

Fagforeninger. Filmsensur og ga kommune-

Styrene rett til å gi løyve (konsesjon) til kinoer (ofte ble det etablert

Kommunale kinomonopoler)
1920- Stabilisering, deretter 1930 – 1940 ”Gullalder” for

1940 tilbakegang i antall aviser. Norsk filmproduksjon.

Stort publikum.
1940- Generell sensur. Nazifisering av film- og kinobransjen.

  1. Mange aviser stoppet av Stort publikum, trass i paroler og

Myndighetene. Boikott.
1945- Færre aviser på slutten av Stort publikum på 50-tallet.

  1. 40-tallet enn 10 år tidligere. Halvering etter innføring av fjernsyn.

Svak nedgang i antall aviser, Ny nedgang på 80-tallet etter spredning av

Men økning i opplag, hyppighet video.

og sidetall. Svak økning i norsk filmproduksjon, takket være offentlige subsidier.

TID RADIO FJERNSYN


-1900
1900-

1920
1920- 1923 : Lokale radioselskaper opprettes

  1. i 4 byer. Oslo Kringkaster dominerer.

Private selskaper. 1933 : kringkastings-

loven etablerer nasjonalt monopol (NRK).

Nesten slutt på lokal produksjon.
1940- 1941 : Inndragning av radioapparater.

  1. Allikevel utstrakt mottaking av norske

Og allierte sendinger.
1945- Styrking av radioen (startet på 30-tallet) 1954 : Første prøvesendinger

  1. gjennom senderutbygging, fra slutten av 1957 : Regulære prøvesendinger

50-tallet også FM-sendere 1960 : Offisiell åpning av fjernsynet

(som var billigere, enklere og bedre). Innenfor eksisterende radio-

Stor oppslutning, men konsumet monopol (NRK)

ned med 25 % da fjernsynet Senderutbygging og gradvis økende

startet. Sendetid, lisensantall og gjennom-

1957 : Regionale sendinger snittlig seertid.

1982: Private nærradioer 1982 : Private lokal-TV og kabel-

1984 : P2 i NRK distribusjon av satellitt-tv.

1993 (?) P4 1992 (?) TV2



  1. En politikk for hvert medium


3.1 ) Staten og framveksten av norsk presse

De første avisene var knyttet til adressekontorer. Noen hadde kongelig privilegium og fikk lokalt monopol. Trykkefrihet fra 1784 – 1799. 1799 : Igjen strenge regler for hva som det var lov til å trykke. Politimesteren skulle godkjenne alle aviser og småtrykk. Og så trykkeriene skulle godkjennes.

1814 : § 100 (Ytringsfrihet) I Grunnloven. Grunnloven går ikke særlig langt i å beskytte ytringsfriheten. Begrensningene i straffeloven er sterk. Trykkefriheten er innført for å fremme demokratiet, ikke pressen. Grunnlovens § 100 stoppet ikke staten fra å forsøke å styre pressen. (Se ellers oversikten)
3.2) Film- og kinobransjen – sterk regulering

Det gikk kort tid fra de første levende bilder ble vist i Paris (28.12.1898) til tilsvarende bilder ble vist i Kristiania (06.04.1899). De første norske kinoene startet i 1904. Filmen ble raskt populær, og snart hadde alle større byer sine kinoer. Filmene ble stort sett oppfattet som useriøs underholdning. 1913 : Kinoloven. (Lov om offentlig forevisning av kine-matografbilleder). Kinoloven fastslo to viktige prinsipper : Filmsensur og kommunal

Konsesjonsmyndighet. Dette medførte i de fleste tilfeller at kommunene ga seg selv konsesjon, og at inntektene fra kinoene gikk til dekning av kommunale utgifter.

3.3 Ukepressen – uten regulering

Ukepressen har ikke blitt sett på som seriøs nok til at staten måtte bry seg om støttetiltak,

Og ikke truende nok til å måtte innføre spesielle restriksjoner. Allikevel er det deler av ukepressen som har vært gjenstand for debatt. 50-tallet : Tegneserien, 70- og 80-tallet :

Porno.
3.4 Fra privat til offentlig radio

1924 : Det første kringkastingsselskapet får konsesjon. 1925, de første sendingene er på lufta.

Selskapene var private, og hadde enerett (monopol) innenfor sine lokale områder (kan sammenlignes med nærradioene i dag, når vi ser bort fra monopolet den gangen).

Finansiert med lisens, stempelavgift og reklame. Selskapene fikk konsesjon for fem år.

1933 : Kringkastingsloven vedtas, og all radiodrift overtas av staten ved NRK.

Distriktskontorene ble opprette for å levere stoff til rikssendingene, men fra 70-tallet har det vært en desentralisering som også har gitt regionale sendinger.
3.5 Og så kom fjernsynet

Kringkastingsloven gav også NRK monopol på å sende levende bilder (fjernsyn).

(Se oversikten)


  1. Begrepet mediepolitikk


Det er relativt nytt å snakke om mediepolitikk, men det har vært reguleringen av massemediene i over 200 år. Hvert medium fikk etter hvert sine regler.

Noen ble skattlagt, andre fritak for visse typer skatt, noen fikk offentlig støtte, pressestøtten

og momsfritaket. Mediepolitikk kan ikke sees uavhengig av annen politikk, kulturpolitikk, informasjonspolitikk, skattepolitikk etc. På 70-tallet kom behovet for en mediepolitikk

blant annet fordi : Utviklingen innen medieteknologien skjedde raskt

Mange medier ble internasjonaliserte

Konsentreringen og integreringen innen mediene

Mediene nærmet seg hverandre innholdsmessig
4.1) Avgrensing av politikk – feltet
Mediepolitikk : Statens forhold til massemedienes virksomhet (i denne boka er dette definisjonen som brukes). Mediepolitikk – begrepet omfatter prinsipper og systematikk snarere enn enkelt handlinger og mer frittstående avgjørelser.
4.2 Avgrensing av mediepolitikk
Dette blir altså statens forhold til massemedienes virksomhet. (Sentrale massemedier :

Radio, fjernsyn og dagspresse).


  1. Informasjonspolitikk, mediepolitikk, kulturpolitikk – delvis overlappende begreper


Innholdsmessig overlapper mediepolitikk både informasjonspolitikk og kulturpolitikk som begreper. Men med hensyn til politikkens mål er det liten (eller ingen?) overlapping mellom informasjonspolitikk og kulturpolitikk.

Informasjonspolitikk : Kjernen av hvordan staten styrer spredningen av informasjon i samfunnet : Sikrer enkeltmenneskets og medienes rett til å innhente og spre opplysninger

Sikrer enkeltmennesket og grupper både retten til å ytre sine meninger, og å få

informasjon.

Legge begrensninger på innholdet (ærekrenkelser, rikets sikkerhet mv)

Massemediene er viktige, men også andre kanaler er det :

Forbrukeropplysningskontorer

Enkeltpersoners lovbestemte tilgang til informasjon (offentlige dokumenter)

Informasjonspolitikken tar for seg hvordan informasjon, og meningsytringer, spres i samfunnet.

Kulturpolitikk : Hva er kultur?

Kultur : ”Symbolmiljø” eller ”kunst, litteratur, teater, folkedans, folkemusikk etc”.

Hvis vi ser bort fra ”Symbolmiljø”, kommer og massemediene innenfor kulturpolitikken i og med at mye an kulturen formidles gjennom mediene.


  1. Rammene for mediepolitikk


”Mediepolitikken vedtas og gjennomføres i et konkret samfunn. Rammene samfunnet bygger på, vil styre utformingen av mediepolitikken.”

Normative teorier for mediene : Hvordan bør mediene operere? Hva skal de formidle, og hvordan skal de organiseres.
6.1 Medieideologier

Vi bruker fire teorier som dekker hele mediesystemet. Jo mer nyhetsorientert og politisk et medium er, jo viktigere er det i forhold til teoriene. De sentrale mediene blir derfor : Radio,

Fjernsyn og dagspresse. Vi kaller teoriene : Autoritær medieideologi

Liberalistisk medieideologi

Ansvarlighets – ideologien

Sovjetisk ideologi

*Autoritær medieideologi : Staten kontrollerer oppbygging og drift av mediene, og bare det budskapet som er til fordel for makthaverne er tillatt.

*Liberalistisk medieideologi : En reaksjon på den autoritære. Alle må ha mulighet fot å slippe til med sitt budskap for at et demokrati skal fungere. Da vil mottakerne velge, og i det lange løp vil de mediene som bringer sannheten overleve.

*Ansvarlighets – ideologien : En reaksjon på den liberalistiske ideologien fordi det i praksis viste seg at det ikke alltid var de som bragte sannheten som overlevde, men mediene som bragte et enkelt og underholdende tilbud. Samfunnet måtte derfor sørge for at budskapet og informasjonen som ble brakt var noe publikum hadde bruk for.

* Sovjetiske medieideologien : Arbeiderklassen gjennom partiet og staten har overtatt styringen i samfunnet, og for å passe på at utviklingen går i riktig retning må staten og partiet kontrollerer budskapet mediene kommer med.

Dessuten har vi deltakerideologien der hovedideen er å fjerne skillet mellom sender og mottaker, og der mediene representerer grasrota.
I Norge ligger rammene for mediepolitikken et sted mellom den liberalistiske- og ansvars-

Ideologien.
6.2 Politiske rammer og konfliktlinjer

Tre viktige hoved - dimensjoner har vært viktige i norsk politikk :

Høyre/venstredimensjonen som i stor grad har vært knyttet til arbeidsmarkedet

En geografisk dimensjon som preges av sentrum/perifere-konflikter

En kulturell dimensjon som er knyttet til religiøse og moralske spørsmål

6.3 Mediepolitikkens begrensninger

Det er ikke mediepolitikken som er drivkraften i medieutviklingen. Teknologi, eierforhold og inntektsgrunnlag er viktigere. Norge har vært et regulert samfunn, derfor har mediepolitikken allikevel vært viktig. For eksempel kinoloven (1913) er et godt eksempel : Statlig kontroll med hvilke filmer som skulle vises, og kommunal kontroll med hvem som skulle få vise filmen. NRK ga enda bedre kontroll med hva som skulle sendes, først på radio, og så på fjernsyn.


  1. Mediepolitiske mål



Innenfor mediepolitikken er det tre delvis sigende mål. Disse danner ofte grunnlaget for de tiltakene som settes i verk : Styrking av demokratiet

Bevaring av sosiale normer

Liket mht tilbud
7.1 Overordnet mediepolitisk mål 1 : Styrking av demokratiet

Dette er et klart mål for tre av medieideologiene ; Deltaker-, ansvars- og liberalistiske – ideologien.

Massemediene spiller en avgjørende rolle for hvordan demokratiet utvikler seg.

I et samfunn som er demokratisk styrt er det i hvert fall tre punkter som går på hvordan folk blir informert : Opinionsbredde

Intensjonsdybde i folkeopinionen

Grad av ensretting/propaganda

Massemediene kan gi folk informasjon som grunnlag for standpunkter, og de kan gi folk inspirasjon til å ta standpunkter. Det siste punktet går på det demokratiske innslaget i et styre rett og slett fordi det svekkes hvis folkeopinionen er resultatet av ensrettet propaganda.

På sendersida virker mediene demokratiserende dersom de sikrer at mange og varierte grupper slipper til. Demokratiets krav til budskapssida fremkommer i stor grad på samme måte som for sendersida : det blir et krav om bredde.
Forutsetninger for at Overordnede

mediene kan bidra begrep

til å styrke demokratiet
Sender Rett for alle grupper til å få fram Ytringsfrihet

sitt budskap
Budskap Varierte budskaper : Enten ved at Pluralisme

mange kanaler sender hvert sitt

smale budskap, eller ved at det

finnes kanaler med varierte

budskaper.
Mottaker Tilgang for alle, også kommunikasjons- Rett til informasjon

messige underpriviligerte grupper,

eller kommunikasjon som fører til

aktivisering i demokratisk retning.

Fire begreper står sentralt når det gjelder demokrati – diskusjoner om massemedier :

Ytringsfrihet, pluralisme, rett til informasjon og representativitet.

Ytringsfrihet : (Formell Ytringsfrihet i henhold til § 100) Innebærer at personer og grupper som har tanker de ønsker å få fram, har en sjanse til å spre sitt budskap.

(Materiell ytringsfrihet : Den ytringsfriheten vi sitter igjen med når unntakene i lovgivningen ellers er fjernet. Reell ytringsfrihet : Den ytringsfriheten som i praksis blir ført ut i fra tanken om hvem det er som kommer til ordet.)

Pluralisme : Pluralisme i budskapet kan bety to ting. 1) Hver kanal bringer et bredt tilbud til publikum 2) Mange kanaler bringer snevre tilbud, men til sammen blir det er bredt tilbud.

Rett til informasjon : Alle mottakergrupper må få et tilbud som gir tilstrekkelig informasjon til at medlemmene kan fungere i samfunnet.

Mottakers valgfrihet er i enkelte sammenhenger blitt omtalt som en demokratisk rettighet.

Forutsetningen er at de kanaler vi kan velge mellom (aviser, radio og fjernsyn) gir et bredt tilbud.

De tre medieideologiene som henter sine idealer i demokratiet, gjør det i praksis fra ulike deler i kommunikasjonsprosessen :

* Deltakerideologien : Konsentrerer seg om sendersida og understreker ytringsfriheten :

Alle skal ha samme rett til å komme til orde.

* Ansvarsideologien : Konsentrerer seg om innholdssida og vil derfor forsvare pluralisme, særlig den pluralisme som innebærer stor bredde i hver enkelt kanal.

* Liberalistiske ideologi : Konsentrerer seg om ideen om at alle sendergrupper skal ha sine medier knyttet til retten til informasjon.
7.2 Overordnet mediepolitsik mål 2 : Bevaring av sosiale normer

Mediene brukes eksplisitt til å ende folks kjøpevaner (reklame) og holdninger (eks. politisk propaganda i forbindelse med valg).Alt stoff som mediene bringer kan samlet påvirke mottakernes oppfatninger av hva som er rett og galt. Derfor mener mange at vi må skjerme vår egen nasjonale kultur og bakgrunn mot ”trash” fra utlandet. Massemediene vil under visse betingelser kunne undergrave denne stabiliteten mange ønsker. Derfor vil det være viktig for å bevare de sosiale normene at det bevisst brukes egenprodusert stoff og ved bruk av nasjonale forfattere, komponister og utøvende kunstnere. Målet er å spre ”høykultur” til hele folket gjennom massemediene.
7.3 Overordnet mediepolitisk mål 3 : Likhet mht tilbud

Hvis vi ser på statens rolle i medieutviklingen i Norge, ser vi klare indikasjoner på at det å skape liket i tilbudet har vært en gjennomgående overordnet mål. Opprettelsen av NRK er kanskje den viktigste i så måte. Likhet kan sies å være en sosialdemokratisk målsetting, men den har også klare liberale trekk.

7.4 Operative mål for mediepolitikken
Overordnede mål Operative mål
Styrke demokratiet Øke ytringsfriheten

Bedre folk tilgang på informasjon
+ Skape liket mht tilbud Skape større likhet i tilgang

på informasjon
Bevare sosiale normer Styrke kulturen/språket

Opprettholde normsettet

Bevare maktstrukturen
  1   2

Share ing jaringan sosial


Similar:

Journey to mecca wins most popluar film award at paris film festival

Deborah Gabinetti – Bali Film Center

Honda Debuts “Into the Unknown” Short-Film Documentary

Dalam Bab 3 ditambahkan Analisis Media Film berikut

Regulasi pengajuan proposal pendanaan pembuatan film 2017

Akhirnya penantianku berbuah nikmat … Film Favorit Admin

1. Jakie motywy biblijne I mitologiczne wykorzystuje współczesna literatura I film?

In this film the two main characters originated in a play called "The Ladies Room" (*)

The key question “Is Art Worth a Life?” is a major theme in the film

Menjaga Sekolah Agar Tetap Unggul (Belajar dari Film Laskar Pelangi)...

Geografi


Nalika Nyalin materi nyedhiyani link © 2000-2017
kontak
g.kabeh-ngerti.com
.. Home